Terrorangrep i Norge - Kjemp for Demokrati

Ord blir fattige og følelser blir det vanskelig å beskrive på en slik dag. Uansett hvem som står bak eller hva som er årsaken, så er det imidlertid en oppfordring jeg vil bringe videre. Statsminister Jens Stoltenberg vil nok aldri få min stemme, men jeg har stor respekt for hans opptreden i denne tunge stunden. VÅRT SVAR MÅ VÆRE MER DEMOKRATI OG MER ÅPENHET! Denne uttalelsen fra vår statsminister bør vi alle sette pris på. Vi må aldri la terrorister og ekstremister vinne. Vi har lov å være redde, vi skal sørge, vi skal bli forbanna, vi skal ønske hevn og vi skal kreve svar. Men, vi må aldri la terror få ødelegge vårt samfunn, vår nasjon, vårt levesett, våre verdier.

Spekulasjonene om hvem som står denne grusomme terroren er mange og forhåpentligvis får vi svar. Et angrep mot demokratiet er dette uansett. Terrorangrepet mot Oslo er rystende og bildene vi ser gjør vondt. At noe slikt skulle skje i Norge er vanskelig å akseptere. Bilder, skildringer fra øyenvitner og meldinger om omkomne gjør vondt. Tankene går naturligvis til alle som er rammet og til de pårørende. Terrorangrepet mot AUF-ungdommen på Utøya fremstår om mulig som enda verre. Rapporter om drap og henrettelser på unge, engasjerte mennesker er det vanskelig å fordøye. Unge, uskyldige og politisk engasjerte personer har blitt uskyldige ofre for terror. Vi vet ikke hvem som står bak og heller ikke hvorfor. Det vi vet er at unge mennesker som skulle bære vårt demokrati videre, dessverre og så brutalt har blitt drept. Først og fremst går tankene til de pårørende, samt til ungdommen som har vært samlet på Utøya. Ungdommen fra AUF som var på Utøya engasjerte seg. De hadde tro på demokratiet og deltok aktivt i dette. La oss beskytte demokratiet vårt, la oss styrke demokratiet vårt, ikke la terrorister og ekstremisme vinne.

Jeg skal forsøke å skrive litt mer om disse tragiske hendelsene etter hvert. Det er vanskelig å  skrive om dette. Følelsene er mange og sterke... Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nederst.

Ja vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Kilde:  dugamladufria.com