Offentliggjøring av skattelistene.

Offentliggjøring av skattelistene skaper hvert år stor debatt. Tilhengere av ordningen hevder at denne offentligjøringen er en viktig del av demokratiet, at skattesvindel kan forhindres, og at det er nødvendig for den offentlige debatten og kontrollen av skattesystemets rettferdighet.

Motstandere hevder at offentligjøring av skattelistene først og fremst er en form for underholdning, samt at det er en viktig inntektskilde for aviser og andre medier. Jeg skal gå gjennom en del av argumentene for og mot offentliggjøring av skattelistene før jeg kommer med min konklusjon. Jeg begynner med argumentene for offentliggjøring av skattelistene.

• Åpenhet rundt offentlig sektor er en viktig del av demokratiet. Medlemmene av et samfunn skal kunne forstå hva som foregår rundt dem.
• Å hemmeligholde hvilke inntekter og formuer folk har, vil samtidig si å hemmeligholde hvem som har makt.
• Det er vanskelig å ha debatt om et system som ikke er åpent.
• Offentliggjøring av skattelistene er nødvendig for den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og for debatten om inntektsfordeling mellom yrkesgrupper og samfunnsgrupper.
• Åpenhet er en fordel for de med færrest ressurser og dermed også for fellesskapet.
• Offentliggjøring av skattelistene er viktig for å avsløre kriminalitet.
• Skattelistene bidrar til en sunn form for sosial kontroll mellom individene i samfunnet.

Åpenhet vil alltid være ønskelig i et demokrati og er for meg det viktigste argumentet for offentliggjøring av skattelistene. Innbyggerne sin aktive deltagelse i demokratiet forutsetter størst mulig åpenhet. Et lukket system kan føre til likgyldighet og det vanskeliggjør debatt. De andre argumentene er etter min mening ikke like sterke. Ønsker vi virkelig et system der vi overvåker naboen eller kollegaen? Det er politiet som skal avsløre kriminelle og da holder det at de har tilgang til skattelistene. Er åpenhet virkelig en fordel for de med mindre ressurser? Mange føler det ubehagelig at andre kan se hvor dårlig de tjener, at de har gått ned i lønn eller at de er arbeidsledige.

Da skal vi se på argumentene til motstandere av offentliggjøring.

• Skattelistene brukes først og fremst som underholdning, noe som fører til at argumentene for offentliggjøring av skattelistene svekkes.
• Skattelistene brukes av kriminelle. Om man finner informasjon om en person på disse listene er det enkelt å finne adressen til denne personen. Datatilsynet støtter dette argumentet.
• Hvis skattelistene skal være offentlige, hvorfor er ikke rullebladet og hvem som mottar sosialhjelp og trygd det samme? Mange av dem som  jukser med trygd ville da blitt avslørt.
• Offentliggjøring av skattelistene er en krenkelse av privatlivet. Flere mener at det også bryter med menneskerettighetene.
• Mediene sitt forsvar av skattelistene er motivert av ønsket om flere lesere og høyere inntekter.

Det finnes flere eksempler på at skattelistene har blitt brukt til planlegging av kriminell virksomhet. Dette er ikke noe samfunnet kan akseptere og således er det et godt argument. At mange føler skattelistene som er krenkelse av privatlivet er lett og forstå, noe som gir dette argumentet tyngde.

Som ved de fleste diskusjoner finnes det gode argumenter på begge sider. Hvilke argumenter som veier tyngst for den enkelte, vil avgjøre denne personen sitt standpunkt.

Jeg synes prinsippet om åpenhet er viktig for at demokratiet skal fungere. Når det gjelder offentliggjøring av skattelistene er imidlertid mot argumentene solide. Samtidig brukes skattelistene desverre mer som underholdning enn som et redskap i samfunnsdebatten.

Mange av målene med offentliggjøring av skattelistene kan nås på andre måter. Vi trenger for eksempel ikke vite den enkeltes inntekt for å ha et grunnlag til debatten om lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper. En oversikt over inntekter basert på alder, kjønn, geografi, utdannelse, yrkesgruppe og etnisk bakgrunn vil kunne gi det nødvendige grunnlaget for store deler av samfunnsdebatten.

Media mener offentliggjøring av skattelistene er viktig. "Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim". Dersom det er journalistikken som er viktig burde det være nok at journalistene selv får tilgang til skattelistene.

Argumentene for offentliggjøring har desverre mistet mye av sin legitimitet. Skattelistene har utviklet seg til en form for underholdning der man skal vite mest mulig om flest mulig. I et samfunn der jantelov og misunnelse er et problem fra før av er dette en utvikling vi ikke er tjent med. Det er således ønskelig med en avvikling av dagens system. Det bør bli slutt på offentliggjøring av skattelister.